SINTEF Helse har gjennomført en spørreundersøkelse blant personer som er døvblinde. Vi sendte ut skjemaer til 426 registrerte brukere ved de regionale kompetansesentrene for døvblinde, og fikk svar fra 118.

På grunn av lav svarprosent og noe skjevt frafall, kan vi ikke kalle dette en statistisk representativ undersøkelse av døvblindepopulasjonen. Fordi vi har basert undersøkelsen på papirskjema, er trolig de som har høyest funksjonsnivå noe overrepresentert i undersøkelsen. Ni prosent var yrkesaktive, og mange hadde universitets- og høyskoleutdanning. Det er kartlagt hvilke tjenester de mottar både lokalt og i fra det nasjonale kompetansesystemet for døvblinde, og døvblindes egen vurdering av hvordan disse tjenestene fyller den enkeltes behov. Undersøkelsen gir også et viktig og interessant bilde av hvordan døvblinde har det med hensyn til sivil status, boligforhold og hvilke måter de foretrekker eller er i stand til å kommunisere på. Alle aldre og alle landsdeler er representert, og det er en jevn kjønnsfordeling.

Resultater
En av fire respondenter svarer at de er døvblindfødte, like mange at de er døvblindblitte. Halvparten svarer at de er kombinert syns- og hørselshemmet. Døvblindfødte er vesentlig yngre enn de to andre gruppene. Vel 40 prosent har fylt ut skjemaet uten assistanse fra andre. I alt 28 prosent bor alene, mens 43 prosent bor sammen med egen familie eller med foreldre. To av tre kan oppfatte tale, men mange benytter i tillegg både taktilt og visuelt tegnspråk, gester og kroppsspråk. Taktile tegn benyttes mest blant døvblindfødte. Flere enn hver tredje kan ikke kommunisere skriftlig. Undersøkelsen viser at nesten 90 prosent av døvblinde får grunnstønad og 68 prosent hjelpestønad. Halvparten får tolke- eller ledsagertjenester og tre av fire får transporttjenester (TT-kort). 69 prosent av barn og unge døvblinde får ekstraressurser i skole eller barnehage.

For døvblindfødte er det vanlig med ansvarsgruppe, mens dette er mer sjelden for de som har kombinert syns- og hørselshemning eller er døvblindblitte. Det gjelder også utarbeiding av individuell plan, og mønsteret forsterker seg når vi ser hvordan den individuelle planen virkelig benyttes: Halvparten av de døvblindfødte svarer at planen blir brukt, mens bare 13 prosent av de som har kombinert syns- og hørselshemning eller er døvblindblitte svarer at den blir brukt.

Over 90 prosent av døvblinde bruker tekniske hjelpemidler. Halvparten av de som svarte synes opplæringen i bruk av hjelpemidler har vært utilstrekkelig. I alt 44 prosent får hjelp av hjelpemiddelsentralen for å fylle ut søknad om hjelpemidler.

De fleste svarer at de har hørt om døvblindesystemet via Statens sentralteam for døvblinde, som nå ikke lenger eksisterer. Svarene er ellers spredt på et vidt spekter av informasjonskanaler, fra sykehus og kommuner til brukerorganisasjoner og hjelpemiddelsentraler.

Det virker som om informasjonen døvblinde får fra døvblindesystemet er forståelig, og det er få som svarer at informasjonen er vanskelig å forstå.

Oppdragsgiver for spørreundersøkelsen er Sosial- og helsedirektoratet.

Les rapporten A1253 Undersøkelse om tjenester fra døvblindesystemet