Tilgjengelighet for alle innebærer at omgivelsene utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. FNs Standardregler om funksjonshemmedes rettigheter fastslår at ansvaret ikke bare ligger hos myndighetene, som skal utforme lovene, men også hos utbyggere, arkitekter og entreprenører som skal utføre arbeidet.

Hvordan forstå tilgjengelighet?
Arbeidet med tilgjengelighet har tradisjonelt lagt vekt på konkrete lover og regler og hvordan omgivelsene  kan tilrettelegges for mennesker med funksjonshemning. Resultatet har ofte blitt spesialløsninger, stigmatiserende og lite integrert i helheten. I dag erkjenner vi at folk flest er forskjellige og har varierende behov i ulike faser av livet.

Hva er universell utforming?
Tanken om å designe løsninger for alle mennesker i alle deler av livsløpet er forankret i ideologien om «universell utforming»: Universell utforming er utforming av bygninger, omgivelser og produkter på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i en så stor utstrekning som mulig, uten behov for ekstra tilpasning. Universell utforming handler altså ikke om ramper og andre spesialløsninger. Filosofien er at løsningene skal være likestilte i bruk for alle typer brukere.