Tallene over forekomst varierer i ulike land ut fra hvilke kriterier og metoder som benyttes for diagnostisering. I Norge har omlag 2,5 prosent av barn og unge fått diagnosen. Uten å trekke en konklusjon over prosentvis underdiagnostisering, kan vi på bakgrunn av den kunnskap vi har i dag, slå fast at det er en underdiagnostisert lidelse.

Rapporten fra august 2004 dokumenterer

• kapasitetsproblemer i forhold til å skulle gi barn og unge et adekvat behandlingstilbud
• en betydelig variasjon mellom fylkene i forhold til hvor mange som mottar behandlingstilbud fra psykisk helsevern (BUP).
• samarbeidet mellom 1.- og 2. linjetjenesten fungerer dårlig
• behov for mer veiledning fra spesialisthelsetjenesten
• et større ansvar for oppfølgningen bør legges til fastlegen
• bruk av individuell plan varierer, men er ikke utarbeidet for 50-70 % av pasientene.
• udekket behov for en rekke hjelpe- og støttetiltak som omfatter hele familien (samspillsbehandling/avlastning), og et bedre tilrettelagt skoletilbud