Nasjonal kartlegging av tilbud om diagnostisering og helhetlig behandling av barn og ungdom med ADHD
Funn i nasjonal kartlegging av tilbud om diagnostisering og helhetlig behandling av barn og ungdom med ADHD viser at det tar om lag fire år fra problemet identifiseres av foreldrene til tjenesteapparatet stiller diagnosen. Årsaker til at det tar så lang tid kan være usikkerhet i forhold til hvor man kan henvende seg, vanskeligheter med å forklare problemet for tjenesteytere og mangelfull koordinering og samordning av tiltak og tjernester.

Tallene over forekomst varierer i ulike land ut fra hvilke kriterier og metoder som benyttes for diagnostisering. I Norge har omlag 2,5 prosent av barn og unge fått diagnosen. Uten å trekke en konklusjon over prosentvis underdiagnostisering, kan vi på bakgrunn av den kunnskap vi har i dag, slå fast at det er en underdiagnostisert lidelse.

Rapporten fra august 2004 dokumenterer

  • kapasitetsproblemer i forhold til å skulle gi barn og unge et adekvat behandlingstilbud
  • en betydelig variasjon mellom fylkene i forhold til hvor mange som mottar behandlingstilbud fra psykisk helsevern (BUP).
  • samarbeidet mellom 1.- og 2. linjetjenesten fungerer dårlig
  • behov for mer veiledning fra spesialisthelsetjenesten
  • et større ansvar for oppfølgningen bør legges til fastlegen
  • bruk av individuell plan varierer, men er ikke utarbeidet for 50-70 % av pasientene.
  • udekket behov for en rekke hjelpe- og støttetiltak som omfatter hele familien (samspillsbehandling/avlastning), og et bedre tilrettelagt skoletilbud

 

Kontakt: Marian Ådnanes


Publisert 13. januar 2011